Midt i blinken

– Å skyte gode tiere er avhengighetsskapende, sier skytter Sonja Tobiassen. Som ambassadør for Medvind Assistanse skal vi følge henne videre på skytebanen.

Hjemme i gangen i Tromsø henger skyteblinken på døra. Sonja er konsentrert og tar ladegrep. Og der, sitter laserskuddet midt i blinken. Å skyte gode tiere er avhengighetsskapende. Det ligger mye trening for å komme på toppidrettsnivå. Under pandemien har hun laget sitt eget treningssenter hjemme, og trener sammen med de andre utøverne via nettet.

Sonja har hatt fast plass på elitelandslaget i Norges Skytterforbund, som har gitt henne 13 NM gull på rad, en mengde nye norske rekorder, Kongepokal, tangering av verdensrekorden i VM i Polen i 2012, gode plasseringer i EM og worldcup, og hun har allerede deltatt på Paralympics i London og Rio De Janeiro. I år var planen å delta under Paralympics i Japan. Men brått endret alt seg.

–Det er med tungt hjerte jeg nå må legge opp midt i oppkjøringen mot Paralympics. Det har oppstått helsemessige utfordringer som gjør det umulig å fortsette som skytter i verdenstoppen, sier Sonja. – Men jeg planlegger å fortsette med skytingen, og er nå en ressurs inn mot landslaget. Her bidrar jeg med min kunnskap og kompetanse til de andre skytterne. Jeg er en de kan konkurrere mot, så jeg deltar på treninger og samlinger fram mot Paralympics.

Midt i bløtkaka

– Skyting er artig, den gir meg mestringsfølelse og det er stas hver gang jeg lykkes. I tillegg har jeg blitt kjent med skyttere fra hele verden. Vi er som en stor familie. Det er inspirerende å treffe andre som har en positiv «drive» til livet. Normalen er å være annerledes, og det er ikke så mange som synes synd på seg selv i den gjengen her. Det gir meg også et viktig perspektiv, for jeg ser at jeg selv bor «midt i bløtkaka» i forhold til hjelpemidler og stønader til livsopphold. Slik er det ikke for alle.

Hun oppdaget skyting rent tilfeldig under et opphold på Beitostølen, og startet opp som aktiv utøver i desember 2010. – Uten assistanse hadde jeg ikke klart å drive med skyting på toppidrettsnivå. Jeg pleier å si at mine assistenter må kunne stå, lenge, ler hun. – De hjelper meg med alt det praktiske for at jeg skal kunne skyte. For eksempel forflytning, på med skytterjakke og -briller, monterer skytebord, løfter våpenet på plass og lader det for hvert skudd. Så det blir fort noen timer ved min side for assistenten. Og de er selvfølgelig med når jeg reiser for å delta på konkurranser.

– Vil du anbefale idretten til andre?

– Har du lyst på en meningsfull fritid, prøv! Det er jo ikke slik at alle trenger å bli toppidrettsutøver. Det finnes ulike klasser alt etter hvilken funksjonsvariasjon du har. Om du er sterk eller svak i overkroppen, er svaksynt/blind eller hørselshemmet, det finnes muligheter. Jeg var godt voksen da jeg startet med skyting, så du trenger ikke være ung og lovende for å starte, bare lovende, smiler Sonja.

For mer informasjon se nettsiden til Norges Skytterforbund www.skyting.no De har også en integreringskonsulent, som kan gi deg informasjon om hvilke muligheter du har der du bor.